Veien til nye musikkopplevelser

The Guy with the Headphones av Gisela Giardino – med Creativ Commons-lisens.

Som det genuint musikkinteresserte mennesket jeg er, har jeg alltid vært, og er fortsatt på søken etter nye musikkopplevelser. Selv om de store gåsehudopplevelsene dessverre kommer omvendt proposjonalt med et stadig økende tilbud, fortsetter jakten på ny og spennede musikk ufortrødent videre.

Før

Jeg reflekterer av og til over hvordan jeg oppdaget og kjøpte musikk som guttunge på bygda mot slutten av syttitallet og i starten på åttitallet. Inspirasjonen ble hentet fra radioprogrammet Pop Spesial med Ivar Dyrhaug og Sigbjørn Nedland, samt finlesning og utklipp av anmeldelsene til Yan Friis‘ i Det Nye’s musikkspalte. Det var stort sett de eneste kanalene jeg hadde tilgjengelig, før musikkavisa Puls og nattrock fra Rockpalazt i Essen ble et kjærkomment påfyll for en ung og sulteforet musikkfrik.

Innkjøp av musikk på kassett, med oppsparte midler var alvorlige greier, og med et begrenset budsjett var det var ikke rom for å feile. En halvtimes busstur til Rilla Platebar på Lillehammer var veien til musikkopplevelser den gang. Opplevelser som la grunnlaget for dagens musikkinteresse.

Nå

Idag er virkeligheten en helt annen. Tilbudet er enormt og allestedsværende, og budsjettet er romsligere. Siden NRK-monopolet falt har tilbudet av musikk på TV og Radio eksplodert, og med hele folket på bredbåndslinjer, har internett blitt en allmenn arena for musikkopplevelser. Tjenester som iTunes, Wimp, LastFM, MySpace og ikke minst Spotify, har totalt forandret måten vi konsumerer musikk på. All verdens musikk har plutselig blitt tilgjengelig med et tastetrykk – helt gratis! Men har noen tid til å lytte?

Selv om tilgjengeligheten har blitt så god, er utfordringene de samme som før. Ny musikk må letes opp, sjekkes ut, sorteres og vurderes. Genius-lister og anbefalinger har sine klare begrensninger, så klinten må fortsatt skilles fra hveten.

Automatic for the people!

I tillegg til at jeg leser om musikk på Groove.no, Pitchfork og andre gode musikksider, benytter jeg både iTunes, Spotify, Wimp og LastFM, samt et utall gode MP3-blogger for å holde meg oppdatert på ny musikk. MP3-bloggene abonnerer jeg på som RSS-filer, men problemet er at jeg ikke rekker hverken å lese eller lytte til mer enn en brøkdel, derfor fant jeg et system som automatiserer dette for meg. En metode som er like god som den er enkel!

I den eminente RSS-leseren NetNewsWire, ligger det en opsjon som gjør at alle vedlagte lydfiler blir lastet ned, tagget med «RSS-enclosure» som sjanger, og videresendt til iTunes.

For å få full kontroll, har jeg opprettet følgende smarte spillelister i iTunes: «RSS-uspilte» «RSS-sjekkes og «RSS-gull». Disse dynamiske listene er satt opp med følgende kriterier:

RSS-uspilte

1)Vurdering er mindre enn en stjerne.

2) Sjanger er «RSS-enclosure»

Denne listen synkroniseres med iPhone, slik at jeg til enhver tid har ny og uspilt musikk med meg.

RSS-sjekkes

1) Vurdering er tre stjerner.

2) Sjanger er «RSS-enclosure»

3) Lagt til er i de siste 30 dager

Denne listen samler fersk musikk jeg vil vurdere senere og/eller som trenger flere lyttinger.

RSS-gull

1) Vurdering er fire eller flere stjerner.

2) Sjanger er «RSS-enclosure»

Her havner den beste og mest interessante musikken fra mine feeds. Musikk jeg gjerne kjøper senere på CD eller i iTunes.

Lista «RSS-uspilte» synkronisers som nevnt med iPhone, mitt trofaste lytteverktøy både hjemme og på jobb. Under lytting gir jeg låtene vurdringer fra en til fem stjerner, og ved neste synkronisering oppdateres listene slik at alle låtene som er vurdert fjernes fra uspilte-listen, og nye kommer til.

Låter med to eller færre stjerner slettes umiddelbart. Easy come – easy go!

Låter tagget med tre stjerner er de vanskeligste. Etter nærmere vurdering blir mange nedgradert til to stjerner, og havner etterhvert i søpla, mens noen blir oppgradert og lever videre i Gull-lista. De som fortsatt står med tre stjerner etter 30 dager faller automtisk ut av lista og går også i søpla. Slik sett er ikke systemet vanntett, men harddisken min har ikke ubegrenset med plass. Det dreier seg om ganske store mengder med musikkfiler, så et strikt regime er tvingende nødvendig.

Med dette systemet har jeg alltid ny og i hovedsak spennende musikk på iPhone, uten at jeg trenger å løfte en finger!

Gi meg tilbakemelding om du har systematisert veien til DINE digitale musikkopplevelser, enten de er tilsvarende eller helt forskjellige.

What Happens When the Money Runs Out?

«What Happens When the Money Runs Out?»

Nok en flott tegning fra Julie’s kunstneriske hånd. Jeg synes hun har en veldig voksen strek til å være bare 11 år, men så er jeg også en stolt og ukritisk far.

Tegningen gjorde hun i kveld, og som omhandler et velkjent problem. Du finner tegningen i full størrelse på Flickr:  Full størrelse her

Tåkeheimen #109

Pub (Stor sirkel)

Av Øyvind A.

Nei, spørru meg så kunne evolusjon’ godt ha stoppa sånn omtrent like føre vi fikk denna evnen til å tenke logisk, det har faan mæ bare dratt med sæ jævelskap. Jo, men tenk’a, i stedet for å sitta her med en pils så kunne vi liggi på alle fire og stikki huet ner i en sånn derre oase med helt reint vann. Ikkno’ bly eller bekkerell å bekymre seg for, ikke sant, og evnen te å bekymre seg hadd’n jo ikke hatt uansett uten denna logikken. Du hadde sleppi å planlegge alt fire uker i forveien, du kunne bare vandra rundt, slengt dæ neppå når’u ville det, klødd dæ i skrævet, slåss med en og annen apekonge og kanskje fått pult som belønning. Du hadde ikke drept en kannin tel for moros skyld nårr’u bare trengte én for å sleppe å gå sulten, du hadde nøyd dæ med å leikebite brorin i nakken. Samma gjelder sjø’n og sjødyra, dem hadde jo fått værra helt i fred, ikke sant. Torsken hadde ikke gått på en tråler, bare for å ende opp i en søplecontainer i en bakgård på Sinsen, og hvalane… dem hadde fått gått klar av alle dissa harpunane og turistfellane. Sola hadde reggulert populasjon’ sjøl, ikke sant, og vi, vi hadde sleppi alt detta evinnelige maset om årsak og virkning og sommerfævvler. Eller for å si’re sånn; nårru møtte på en bjønn i skauen så hadde’ru ikke blitt ståande og angre på at du ikke gadd å stoppe for å ta med gønner’n darru rygga ut av garasjen. Du hadde bare løpt som faan på reint instinkt, eller plukka opp en stein eller en grein, eller et eller annet du kunne bruke for å slå fra deg i sjølforsv… se der ja, der var vi allerede ute og kjørte igjen…

Nei, er’e rart at vi prøver å drekka oss tebars te apestadiet, sier jæ bare.

Tåkeheimen #98

Pub

av Øyvind A.

Neida, sånn innimellom så har jeg lurt på om månen er et elektron og jorda et proton i en sånn gallaktisk superkonstruksjon, og i så fall så hadde’re jo vært sånn derre knallgass, sånn der som vi tente på på ungdomsskolen, huser’u..? Iallfall så var det vel’n Roger jeg nevnte detta for en gang, og da sa’n det atte det sannsynligvis ikke var jorda som var protonet, men sola. Og det er jo jævlig logisk, ikke sant, med alle planetane som flyr rundt.

Men så huser’u kanskje at dem sa det på nyhetane for noen år sida at dem hadde bestemt seg for at Pluto ikke var en planet lengre. Nei, så her om natta så blei jeg liggandes og tenke litt på akkurat det derre, og så er det jo i hvert fall åtte planeter, og det blir jo åtte elektroner, ikke sant? Nei, så da’n etter så slo jeg opp i den derre attom-tabellen dem bruker, og da fant jeg ut at det blir jo oksygen, ikke sant, og dét er jo eksplosivt som bare faan, da! Og hvis det er sånn at tid og rom forholder seg propposjonalt mellom dem ulike størrelsane, så er det jo egentlig bare et spørsmål om nettopp tid før det smeller…

Nei, jeg prøver egentlig å ikke tenke så mye på’re – en annen jævel har jo mer enn nok med å komma seg opp på jobb om morran.

Lås opp arkivene – det er vår!

USA

Det enorme amerikanske biblioteket The Library of Congress har lagt ut noe av sitt gigantiske bildearkiv på nettet. I hvertfall en brøkdel av det, og her er det samlet ekstreme mengder bøker, manuskripter, lydopptak m.m.:

32 million cataloged books and other print materials in 470 languages; more than 61 million manuscripts; the largest rare book collection in North America; and the world’s largest collection of legal materials, films, maps, sheet music and sound recordings.

Såvidt jeg ser, så digitaliseres og legges det stadig til flere bilder i denne digitale bildebanken.

Jeg drømmer om en dag der forvalterne av tilsvarende kulturskatter i Norge kunne gjøre det samme!

Jeg antar at det finnes uante mengder med gammelt bildemateriale bortgjemt i forskjellige arkiver, institusjoner, muséer, biblioteker og mediehus. Materiale som er utilgjengelig av forskjellige grunner, men som absolutt burde hentes frem i lyset, pusses støv av og tilgjengeliggjøres.  Slike nedlåste skatter er en del av vår nasjonale kulturarv, og i dagens nettbaserte samfunn bør slike arkiver åpnes opp for almuen. Så får spørsmålet om lisensiering bli en annen diskusjon.

The Library of Congress har også opprettet en egen side på Flickr som for øyeblikket inneholder 5721 bilder. Mesteparten er fra den omfattende samlingen(40.000 glass-negativer!) til George Grantham Bain, fotografen som startet Amerikas første fotobyrå; The Bain News Service i 1898. Denne samlingen - i hovedsak fra New York rundt 1910 - dokumenterer amerikansk folklore, sportsbegivenheter, parader, celebriteter, ulykker, politisk aktivisme, kriminalitet, sorg og glede hos den unge nasjonen.

En annen og minst like interessant samling er fargefotos fra depresjonen til første verdenskrig: 1930s-40s in Color

Norge

I dette store bildearkivet finnes det også en nydelig samling med Photochrom fargebilder* fra Europa og Norge: Photochrom Travel Views

Flickr’s flittige brukermasse har gjort en god jobb med å tagge(merke) disse bildene med korrekt stedsangivelse, for dette var dårlig dokumentert iflg The Library of Congress. På den måten kan man nå enkelt filtrere ut bilder fra f.eks. Christiania eller Hardanger ved å bruke taggene.

Her er vi ved sakens kjerne. Ved at disse historiske bildene ligger publisert på en åpen sosial plattform som Flickr.com er, så vil bildene nå ut til flere, bli brukt, og leve videre. Og ikke nok med det, bildene vil få en merverdi ved at den enkelte bruker kan legge til kommentarer, tagge inn stedsnavn og kartreferanser. Dette er en dugnad til alles beste!

Alle disse bildene er fri for kopibeskyttelse og opphavsrett, og kan derfor brukes helt fritt. Dette er vår kulturarv i bilder. Våre egne bilder.

Her kan du se alle bildene tagget «Norway» som et lysbildeshow:

http://www.flickr.com/photos/library_of_congress/tags/norway/show/

• Photochrom: colorized images produced from black and white photographic negatives via the direct photographic transfer of a negative on to lithographic printing plates. (wikipedia)

Tåkeheimen #88

Pub (siste runde)

av Øyvind A.

Nei, så jæ sarre te’n, jæ; Å erre for en planet du er skrudd sammen av, sa jæ?! Trur’u livet er en evig dans på solskinner, sa jæ?! Det må jo for svarte gå an å holde to tanker i lufta på en gang!

Nei fy faan, han var rassist denna, veit du… en sånn en som greide alle med en kam.

Los Colorados, Hot and Cold

Det Ukrainske folk-bandet Los Colorados gjør her en sjarmerende cover av Hot’n'Cold. Katy Perry eat your heart out!

Trykk på HQ-knappen for best kvalitet.

Tåkeheimen #86

Alenemor

av Øyvind A.

Nei, vennen, ta og legg tilbake den der. (…) Ja, jeg skjønner det at du vil ha en sånn, men vi har ikke rå.. vi har ikke penger til det, skjønner du. (…) Ja, jeg vet at Filip og May-Lene og… og Camilla har fått sånne, men vi har ikke penger til det, jenta mi… Nei, ikke… Du, veit du hva… jeg skal snakke med mormor og morfar om det, så kan vi kanskje kjøpe en sånn en til bursdagen din. Kunne du tenke deg det, å få en sånn til bursdagen din? (…) Ja, men da må du legge den tilbake der nå, også når vi kommer hjem, da skriver vi det opp på ønskelista di på kjøkkenet, ikke sant? Sånn ja… nå var du flink.

Du? Skal vi kjøpe med en eske med sånne fruktpastiller, har du lyst på det? Bra, da kjøper vi en sånn en når vi kommer til kassa, ikke sant? Kom da, vennen.

You’ll never walk alone – ska versjon!

You’ll Never Walk Alone

«You’ll Never Walk Alone» har jeg hørt i mange rare versjoner, men denne her er mildt sagt noe for seg selv!

Det er det japanske Ska-bandet Tokyo Ska Paradise Orchestra som står for kanskje tidenes friskeste versjon av denne Rodgers/Hammerstein-klassikeren.

Trykk play og skru opp!

Bilde av Joachim Beckers - med en Creative Commons lisens.

Tåkeheimen #84

Arv

av Øyvind A.

Nei, det kommer vel av det at fattern stakk fra meg og muttern da jeg var 11, så jeg har veldig problemer med det å… å knytte meg til folk. Da kan jeg jo lissom risikere å bli forlatt igjen, ikke sant.

Ja, det er i hvert fall det psykologen min har sagt…